Femme Brutal inviterer til en aften med drømmende indierock og skeiv country på Cafe Mir.
Gammelt er moro!
Triotirsdag på Hærverk
To dynamiske duoer på Kafé Hærverk.
Sving hele familien inn i perfekt julestemning!
I et slott med seksten tårn i et and langt borte, bor det en prinsesse, og hver dag spiller hun på harpa si. Vinden elsker prinsessens musikk og fører sanger hennes ut over heiene til alle skogens dyr. En dag bestemmer prinsessen seg for å gå en tur og havner lengre inn i skogen enn hun noen gang har vært. Det begynner å mørkne og det er både skummelt og spennende. Tenk om hun kommer til å treffe noen av alle de vesener som dronningmoren har fortalt om på slottets eventyrstunder. Kanskje en skogsgnom eller et troll…eller selveste huldra.
Denne konstellasjonen er dannet etter initiativ fra Stine Janvin Motland og Ståle Liavik Solberg fra duoen motsol.
Bli med å svinge på rockefoten til elektropop på norsk! KongSverre aka Sverre Thorstensen begynte sitt virke som sangskaper for alvor i 15-års alderen, da han gikk til anskaffelse av en synth og sequencer for surt oppsparte penger som orgelinstruktør for husmødre på Sørumsand. Allerede som 6-åring hørte han Human Leagues Don’t You Want Me Baby på en fotballkassett som det lokale fotballaget hadde gitt ut, og dette satte spor i den unge kongens sjel. Han skjønte aldri hva som var så stas med fuzzgitarer, og etter å ha fått musikerbagasje fra Folk & Røvere, chilensk danseband, Penthouse Playboys og Snuten begynte han lage noe som lignet på den første popmusikken han hørte.
Putt en liten bit av Kaizers, Cloroform og Frode Gjerstad Trio sammen med en bit av Murmur og Ballrogg, og en bit av Sasquatch, Time Jungle og Kitchen Orchestra i samme trio, og det er duket for helt nye definisjoner av takt og tone. Holm/Storesund/Narvesen er en fersk konstellasjon, hvor alle de tre musikerne har en felles lidenskap: Den frie komposisjon og øyeblikkets magi og mystikk.
Death Jazz-sesongen åpner med duoen Ballrogg, bestående av Klaus Ellerhusen Holm på saxomophone og Roger Arntzen på kontrabass.
Now we‘ve got members ble startet for så lenge siden at ingen av medlemmene husker når. Man kan si at de er et band som går i alle retninger på en gang:
Vi slapp vårt tredje album i august 2009, og har siden det spilt konserter i Norge og Europa. Nå er vi tilbake for å spille en intim-konsert på Café Mono torsdag 21.januar.( og på Kroa i Bø 22.januar) Det er en stund siden vi har spilt på yndlings-bula i byen, og vi gleder oss. Dette blir varmeste elektronika’n i byen denne kvelden!! Det blir også mulig å kjøpe vår eminente LP av albumet “3”.
Point. Shoot. Kill. Dødsårsak: Gallopperende hjerterytme og forblødning fra alle kroppens hulrom, spesielt fra ørene.
Releaseparty for EPen «A Thousand Years of Deconstruction».
Alexander Rishaug (ARM) – elektronikk
Når jazzgitarister tar frem fuzzen er fallhøyden stor. Før man vet ordet av det er det noen i publikum som roper “SPELL NO HENDRIX A!”
Da var det duket for nok en konsert som får bartenderne på Mono til å riste på hodet over at vi i Konsertforeninga slipper til med strekene våre.
Det er en overhengende fare for at disse svenskene bråker så mye at naboene til Mu gir opp Gahr Støre-linja (dialog, dialog, dialog) og får dem kastet ut. Ihvertfall burde det være god nok grunn til å ta bysykkelen din til Markveien denne kvelden for litt svensk kvalitet.
Det er nok en ny dag på jobb for Paal Nilssen-Love. Han hiver i seg frokosten, smører to skiver med gulost på og sykler avgårde til nærmeste lurvete spillested, stempler inn og lager et jævla helvete med trommene sine, som vanlig. Han har fått med seg Massimo Pupillo fra Zu på bass denne gangen. For en gangs skyld en italiener som ikke spiller glatte eighties-greier og ser sånn ut også, tenker Paal. Ikke har han gått på norskkurs heller. Dermed må han jo være the real deal.
Nok en gang skal The Thing gjøre Mono utrygt i regi av Konsertforeninga. Her er en fiktiv liveanmeldelse:
Eldbjørg Raknes er en av landets mest interessante og velrennomerte vokalkunstnere. Under årets Nattjazz hadde hun med seg Stian Westerhus og Eirik Hegdal i et show som Groove beskrev slik: “I likhet med denne konstellasjonens debutplate var også liveshowet preget av en slags bleik, post-apokalyptisk stemning. Friheten fra sedvanlig tonalitet og de forvridde vokale bidragene fra Raknes bidro til en skummel, distansert og kald steming, som i går grep meg voldsomt. Jeg vet ikke riktig hva som skjedde, men jeg ble filleristet av det musikalske bildet de tre musikerne malte opp.”
Internettet spiller ikke postrock.
Finn fram cowboystøvlene og westernsmokken, søndag 27. september tar Ila Auto over Blårollinger med konserten Blågress for Smågress. Det spellemannsvinnende bandet tar tak i musikken fra de amerikanske sørstater på 40- og 50-tallet og blander den med sanger fra barndommens Norge. Sanger som ”Min katt den har tre tanter” og ”Tre små fisk” spilles side om side med halsbrekkende bluegrasslåter som ”Duelin’ Banjos” og ”Saro Jane”. Sammen med publikum vil Ila Auto også prøve å sette verdensrekord i å synge lavt på ”Grevling i Taket”. Kanskje så lavt at ingen hører det?
Mari Kvien Brunvoll begynner etterhvert å bli et kjent navn i regnbyen, hvor hun har base. Her i hovedstaden har vi derimot ikke vært spesielt bortskjemte med Brunvolls unike miks av jazz, elektronisk pop og countryblues.
Asbjørn Lerheim (baritongitar)