Vi har den glede å invitere til sesongens siste Blårollinger på Parkteatret Scene! Det har vært en fantastisk sesong med herlige konserter og nydelige artister. Siste forestilling blir intet unntak!

The Hissigbops forener blant annet det beste de vet om fra to verdener. Be-bop og gotteri!

Med masse energi og i skikkelig jazzhumør, dundres det løs med musikk rotfestet i 40- til 60-talls be-bop. The Hissigbops liker aller best å gjøre spille sangene på sin egen måte.

Dette har bla ført til at Dizzie Gilespie-låten Salt Peanuts er gjenndiktet til Is og-Brus. Og videre til Chock-lad-glass, Chock-lad-glass for eventuelle svensker blant publikum, og So-da-vand, So-da-vand for eventuelle dansker. Det blir lett en god rundreise når de først er i gang. Foruten engelsk er det jo på tysk gjerne til Sau-er-kraut Sau-er-kraut , og fransk: Bon-Bon-Oui, Bon-Bon-Oui, kinesisk: Tiánshí-Tiánshí, hindi: Miṭhā’ī-Miṭhā’ī

Saxofonist Olav er jo vokst opp på Voss, og hadde en gang en veldig musikalsk geit, Bill, som han gjerne øvde sammen med. (Billie var for øvrig veldi glad i å hoppe på steiner, det de i amerika kaller en rockabilliegoat.) Billie og Olav pleide å byte ut noen av noen av tonene i temaet med breking, á la Min Hatt Den Har Tre Kanter.

Gitarist Mads er for øvrig egentlig fra Skåne. Og blir det riktig god steming drar han gjerne igang litt Jazz på Skånska.

The Hissigbops har forresten en jazzvalsvariant på Min Hatt Den Har Tre Kanter. Dette starter som en allsang og utvikler seg til en ganske fin rekke med markeringer som det spilles forrykende soloer på.

Ellers spiller The Hissigbops også litt musikk fra sin afrikanske periode, med Night in Tunisa fremført med mørk ørkenstemning på barrytongitar og kontrabassfagott(!).

Før ble det ofte spurt om man kunne spille noe Beatles eller sakte. The Hissigbops har i slike tilfeller alltid valgt Beatles, siden sakte ikke er særlig aktuelt. En klassiker som The Hissigbops gjerne avslutter konserten med er Bop Drops (Tax Man), siden bandet har et avklart forhold til Skatteetaten, og et mer kjærlig forhold til drops.

Mads Falck Berven – Gitar

Olav Dahle – Saksofoner

Ola Høyer- bass

Tore Ljøkelsøy – trommer